Man ligger ikke på latsiden på Nordfjord folkehøgskule! Etter vinterferien hadde vi en dag med planlegging, før hele skolen dro på ulike utflukter. De mest hardbarka i gjengen hadde valgt toppturuke fra teltleir. Siden det var meldt litt uggent vær i Sunnmørsalpene, der hvor vi egentlig hadde tenkt oss, gikk heller turen til Jotunheimen, og flotte Hurrungane. Og for et bytte du! Vi starta fra Turtagrø i tørt, men ikke alt for kaldt vær, med kurs for Ringsbotn, hvor ukas teltcamp skulle ligge. Vi fikk en flott dag og kveld til å rigge leir, med majestetiske fjell rundt på alle kanter, og etter hvert en enorm stjernehimmel vuggende over oss.
Med Live som lærer, som også er en briljant kokk, hadde vi også herremåltider til middag hver eneste dag. Med litt god planlegging fikk vi lagd både linsesuppe og couscoussalat med røkelaks på primusene våre. Og etter godt arbeid i snø, eller etter en lang topptur, gjør en virkelig god middag skikkelig godt!
Da middagen var spist, snø smeltet til vann til neste dag, ja da var det bare å krype ned i soveposen, for å være klar til åtte neste morgen, godt uthvilt til topptur!
Onsdag morgen kunne du stikke hodet ut av teltet, og det som møtte deg var klar blå himmel, og utsikt en konge verdig! Skia ble slengt på sekken det første stykket denne dagen, siden snøforholdene ikke var helt de store. Ruta gikk mot Dyrhaugsryggen, i strålende sol, men etter hvert med økende vind. Det ble etter hvert så ille at ca halve gruppa bestemte seg for å snu før toppen. Men det var fremdeles en gjeng som var skikkelig gira, og i heftige vindkast og uten ski nådde vi toppen, til fantastisk utsikt over Skagastølstindane, Ringstindane og Soleibotntindane.
Nedfarten ble en spennende tur, siden vinden ikke hadde noen planer om å gi seg. Men alle kom helskinna ned, og vi fikk da kjørt litt på ski også. Da vi kom til leiren, var det der full aktivitet, siden flere av telta nesten hadde letta i vinda. Dermed ble det flytting av telt og bygginga av levegg resten av kvelden, før alle la seg slitne og trøtte, i kraftig vind med meldinga om at det ville bli en urolig natt.
Våkna til stille vær igjen på torsdag, som skapt for en ny flott dag i fjellet. Vinda hadde stilna, og siden Lauvnostinden ble dagens mål skulle vi gå på lesida, slik at vinden skulle bli minimal, og snøforholda litt bedre enn i går. Turen opp mot toppen ble rolig og fin, og vi fikk gått på skia nesten helt til toppen, men i den siste kneika måtte de vike. Selv om sola skein, kom skodda sigende på toppen, så utsikta kunne vært bedre. Nedkjøringa ble hard, men fin, og resten av dagen ble brukt til kaffekos, avslapping og annet forefallende. På kvelden fikk vi så vidt tent et lite bål av bløt ved, og det ble da riktig så koselig.
Fredag var toppturen frivillig, og siden det både blåste og snødde var det til slutt bare seks som ga seg ut på tur, med Live og Eldrid ledende an. Det ble en forblåst tur med lite utsikt, men Berdalsfjellet (eller knausen) ble besteget, og selv om lyset var umulig å kjøre i kom alle helskinna ned igjen, der resten av gjengen var godt i gang med å rydde leiren. Klokka halv elleve satte vi kursen ned igjen mot bussene, og en veldig flott toppturuke gikk mot slutten.
Det var en fantastisk gjeng som laga masse bra stemning denne uka, og jeg tror alle vil se tilbake på denne turen som en svært flott vintertur, med vidunderlige fjellturer som selve toppen av kransekaka.
Takk for turen dere!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar