Endelig var det klart for årets begivenhet igjen! Villsausanking på Røstøya. Rolf Arild, Jørgen, Silje, Guro, Mari, LitjGuro og jeg kjørte Morild fra Sørvågen i nitida, og møtte Jan, Celine, Roar, Silje og Geir Ove på Røstøya. Der ble alle satt av på forskjellige poster rundt om på øya, for at hver eneste krik og krok skulle sjekkes for sauJ Regne gjorde det nok av i løpet av sankinga, og det var nok ingen som var tørre da vi entret bukta der kvedet er plassert.
Jeg og Guro fikk blå sone dette året, der det var null sau, derfor ble det fort til at vi heller hjalp de andre, som hadde funnet sau med en gang. Så etter å ha gått hele øya med sau ledende foran, kom vi til slutt til kvedet, og etter et lurveleven uten like akkurat i det flokken ble drevet inn, kunne vi telle opp mot 80 stk. Ikke verst!
Etter en etterlengtet matbit ble det tid for vaksinering, bjellepåsetting, og ikke minst utvelgelsen av de stakkars uheldige som måtte være med tilbake til fastlandet, for så å dra videre på slakteri. Bæring av sau fra kvedet til båten er alltid like artig, og etter en times tid med slikt arbeid var utvelgelsen over, og de heldige som får i alle fall ett år til på øya fikk sin etterlengtede frihet tilbake.
I år, akkurat som de to foregående årene har jeg storkost meg, selv om været var så som så, og selv om løping i ulendt terreng endte opp i en vikla fot. Jeg hadde det likevel supert, og håper på innbydelse til neste års begivenhet også, og jeg tror nok Guro også har blitt bitt av sauseankerbasillen, og er til å regne medJ
Matpause etter sankinga
Silje med en einstøing
Guro trives godt i sankeryrket ser det ut til:)
Medisinering og festing av bjeller
Siri er litt skeptisk på om dette vil gå?
Geir Ove i lett trav, med et lite, men iltert stabeist på slep
Roar fant ut at dette nok var den enkleste måten å bære på.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar